Minst fem generasjoner nordmenn har han fått til å le, men Arve Opsahl gir seg ikke. Like før nasjonaldagen fylte han 75 år og ble behørig hyldet som den største av alle nåtidens komikere. Likevel trår han klampen i bånn på Citroën'en og suser av gårde mot nye latterbrøl.
    Egentlig var det revisor han skulle bli. Han var flink med penger og likte å jobbe med tall. Men allerede som liten gutt begynte han å få smaken på livet på de skrå bredder. Han vanket mye på Deichmanske bibliotek og spilte teater sammen med andre barn. "Jeg var alltid heks," gliser Arve.
    Han vokste opp i en arbeiderbolig på Hammersborg i Oslo. Der opplevde han både fattigdom, fyll og sosiale tilfeller på nært hold. De 42 leilighetene var fordelt på sju oppganger, og huset mange ulike menneskeskjebner. I gården var det likhus, og utedassene stod på rekke og rad. Arve husker godt hvordan han og de andre ungene stimlet sammen foran vinduet til likhuset når noen var død.
    Selv om mange hadde det trangt økonomisk, var gamle Hammersborg et paradis å vokse opp i for ungene. Fritidsproblemer hadde de aldri hørt om. Like i nærheten av arbeidsboligen lå Den engelske kirken, og der fikk de leke alt de orket. - Det eneste vi måtte gjøre i gjengjeld var å stå i espalier - guttene på en side og jentene på den andre - hver søndag når dronning Maud kom til gudstjeneste. "Jeg husker at hun var fiolett i ansiktet," forteller Arve. I åervis innbildre han seg at det var slik dronninger skulle se ut.
    Etter en turné i 1942 avla Arve Opsahl en prøve hos selveste Leif Juster på Edderkoppen. "De skal få høre fra oss," sa Juster. Men Arve hørte ingen ting. Først flere år senere fortalte Leif  årsaken til at det ikke ble noe engasjemen: "Du skreik så fælt!" Men den unge skuespillerens stemmevolum skremte ikke Jens Book-Jenssen, som var direktør på Chat Noir. Han tok i mot Arve med åpne armer.
    Da de syv Chat Noir årene var til ende, dro Arve til Sverige og spilte i Hälsingborgrevyen og Capitolrevyen i Malmö, før han vendte nesen hjemover igjen. Denne gangen til Edderkoppen, som var i krise. Arve ble der - i Leif Justers rike - i syv år. Dernest fulgte en ny periode på Chat Noir.
    Da Toralv Maurstad ble teatersjef på Oslo Nye Teater, forlangte kommunen at teateret skulle bli komedieteater og landets fremste humorister skulle samles på ett brett: Leif Juster, Harald Heide Steen, Aud Schønemann, Elsa Lystad, Rolf Just Nilsen - og Arve Opsahl! 
    Men Chat Noir lokket nok en gang - i Dag Frølands skikkelse. "Jeg har ikke fem øre, men vil du være med til Chat Noir? spurte den pelskledde direktør. Arve Opsahl takket ja, og delte tiden mellom Oslo Nye og "den svarte katta". Da Frøland la inn årene, var Arve allerede pensjonist. Men han fikk ikke nyte pensjonisttilværelsen særlig lenge. En dag dukket Frølands gamle kompanjong Tore Ryen opp. Og Ryen hadde en plan. Han ville lage en egenprodusert komiserie for det nystartede TV 2, og Arve var tiltenkt en av hovedrollene.
    Disse sidene vil snart bli oppdatert. Vil du vite når?
 

Informasjonen er hentet fra boken: "Mot i brøstet Serien som forandret fjernsyns-Norge". - Orion forlag Bildene er "c" Red Sand prods ./ TV 2